Han Antonio og æ
Søndag bar det opp på Pacayo, en aktiv vulkan i området. Æ dro opp dit sammen med en fyr som het Dylan, fra Canada, som hadde samme spansklærer som mæ. Utsikta va helt syk, og det va ganske rått å gå og trø i aska fra vulkanen. Da vi va nær toppen kunne vi se brennanes lavasteina skli nedover fjellsida overfor oss (ja, det va litt sketchy...).
Pacayo
Tar sæ ikke så bra ut på bilde, men her e nu litt lava
Han Dylan og en meksikaner spana på noe andre vulkana i området
Æ va ikke i syk bra form den dagen æ dro opp på vulkanen, og det ble ikke noe bedre dagen etterpå. Æ måtte hold mæ unna trening noen daga. Æ traff en fyr som het Balter som va på besøk hos familien sin i Antigua. Han bodde nu i Oslo, og reiste rundt i Norge og holdt salsa-kurs. Æ dro ut sammen med han og broren hannes. Litt av noen typa.
Onsdagen va det konsert med det en av medlemman av Buena Vista Social Club fra Cuba. Æ og han Dylan sjekka det ut, og det va god stemning og vill salsa-dansing.
Salsa
Buena Vista
Morran etterpå va æ endelig blitt helt frisk igjen, og gleda mæ til å skulle kunne dra og tren igjen. Kjøleskapet på hostellet æ bodde på va alt for kaldt. Æ drakk melk om morran (som hadde vært fryst og tina, fryst og tina) og spiste havregryn. Æ va klar. Et par tima seinere va det klart at æ ikke skulle drokket den melka. Det visste æ egentlig. Æ følte mæ ikke i helt bra form, og måtte kanseller spansktiman den dagen. Æ dro tilbake til hostellet og stappa fingran i halsen. Det hjalp litt på febern. Æ følte mæ ikke i så værst form utpå kveldinga, men våkna midt på natta og va sinnsykt kokt. Fikk heng ut med doskåla litt den natta. Dagen etter skulle æ egentlig dra til Guatemala City og heng ut med kompisan, men det ble utsatt en dag pga formen. I stedet ble det middag med han Antonio og han Dylan.
Antigua
Æ ble henta lørdags morra i Antigua av han Jose. Han Jose va en sykt trivelig fyr æ hadde troffet tidligere i Antigua sammen med vennegjengen hannes. Han kjørte mæ rundt i Guatemala City og visste mæ byen. På kvelden skulle han gift et vennepar (han va jurist), men etter det skulle vi dra i bursdagen til en av venninnan hannes vi hadde vært ilag med i Antigua helga før. Etter han hadde visst mæ byen fortalte han mæ at tanta hannes desverre va på besøk, og at gjesterommet va opptatt. Han beklagde sæ, men fortalte at han hadde booka hotell (!) til mæ. Æ skulle ikke betal noenting, alt va ordna. Æ lot mæ etterhvert overtal, og det va nok det fineste hotellet æ noensinne har vært på. Syke greier. Han slapp mæ av der så æ kunne slapp av mens han gifta vennan sine, så henta han mæ seinere. Desverre hadde bursdagsbarnet blitt syk, så bursdagen ble avlyst. Vi dro heller ut på en bar og tok noen øl med noen andre venna av han.
Guatemala City
Søndag henta han Jose mæ på hotellet og kjørte mæ til buss-stasjonen (luksus?). Æ tok bussen opp til Flores, som e byen nærmest Tikal. Tikal e noen gamle Maya-ruina som e ganske kjent. Di va med i Star Wars! Æ sjekka inn på et shabby sted der som så ut som det va lokasjon for innspillinga av From Dusk Till Dawn. Oppi gata sto det en rasta fra Jamaica og solgte brente reggae-skiva. Han va fortvila over at han enda ikke hadde fått oppholdstilatelse til USA, da han va gift med ei som hadde statsborgerskap der. Han meinte at han va en sykt bra reggae-artist og prakka på mæ ei brentskive. På natta kjente æ at det klødde litt da æ slo av lyset. Æ slo det på igjen, og en liten rakker sneik sæ bortigjennom senga. Bed bugs! Æ gjor mæ klar for å sjekk ut, men han som eide hostellet meinte at det ikke kunne stem. Han kom opp på rommet og leita masse uten å finn noen. Æ la mæ igjen, og slo på lyset igjen etter ei lita stund. En til! Æ sov der den natta med lyset på, i et håp om at det hjalp, men det kan det ikke ha gjort.
Som trøst va det masse mygg på Tikal dagen etter. Æ va der kl 6 om morran og hørte noen helt sinnsyke jungellyda. Det hørtes ut som om noen helt ville dyr. Æ gikk mot lyden, og traff på en gjeng med brøleapa som satt og ropa i trærne! Di va sykt kul. Star Wars-kulissan va også ganske kul. Æ traff tre norske jenta og en fyr fra Norge der. Den kvelden flytta æ til deres hostell for å kom mæ unna bed bugs. Det va ganske kult der. Æ sov i ei hengekøye som va halvveis utendørs for 20 kr.
Tikal
Tirsdag bar det av gårde til Belize! Æ va oppe tidlig og sov store dela av turen mot grensa. Det va rart å plutselig kom til en plass kor di snakka engelsk, og store dela av befolkninga ætta fra Afrika. Det va definitivt en karibisk vibe i landet, hvis man så bort ifra di få gruppan med Amish-familia vi kjørte forbi. Amisha med hest og kjerre, skjegg og hatt dreiv gårda der. Di hadde visst tidligere bodd i Guatemala, men blitt kasta ut da di nekta militærtjeneste. Æ tok en båt ut til ei øy som het Caye Caulker, som e veldig kjent for bra dykking og kiteboarding. Et hostell som het Tina's Backpackers lå på stranda, og det va god stemning der. Æ gikk og sjekka ut info om kiteboarding. Æ kunne visst lær mæ det på 9 tima, men det kosta 370 dollar. Budsjettet mitt hadde ikke råd til det, så æ ble heller ståanes og se på di som hadde peiling gjør sitt. På kvelden dro æ ut, men det va ikke noe særlig liv så æ tok kveld klokka 10. Æ klødda enda fra bittan i Flores. Æ fikk hør morran etter av noen andre som overnatta der at det va bed bugs der! Steike.. Igjen! Æ sjekka ut fra Tina's og inn i ei lita cabana som ei gammel dame leide ut, tipsa av en fyr kvelden før.
Caye Caulker Island
Litt seinere traff æ på to nederlandske jenta æ tidligere hadde snakka litt med i Flores. Vi vurderte å book en snorkletur ilag. Dykking ble litt dyrt, og fridykking e ganske kult uansett. Æ gikk og satt å prøvde å les litt ved stranda, men ble sittanes å prat med en rasta-fyr, og traff en fyr fra London som het Sam. Han Sam ble med på å book snorkletur sammen med di to andre, og planan for neste dag va klar. På kvelden dro vi ut og spiste grilla hummer og barracuda for en billig penge, etterfulgt av en tur på I & I Bar, den lokale reggae-bula. Utelivet skuffa igjen, og vi tok tidlig kveld før snorkleturen. På vei tilbake til der vi bodde så vi noen menneska som va helt vanvittig overstadig berusa, og vi skjønte ikke kordan det gikk ann. Det va jo ikke noe action noe sted.
"Yo white man! Tek mi photo!"
Snorkleturen va med en sliten seilbåt. Vi seila en time til vi kom til et sted som het Ho Chan Marine Reserve. Der slengte vi på oss svømmeføttern og hoppa utti. Etter en god rundtur med bra dykking, bærte turen til neste sted. Der kasta di død fisk ut i vannet og nurse-sharks flokka rundt båten. Vi hoppa uti og han Renaissance, snorkelmesteren, greip tak i en sånn at vi kunne få stryk den på magen. Den så ikke ut til å bry sæ så alt for mye om det. Det va nu også sinnsyke mengda med fisk midt opp i ansiktet vårres etter di hadde kasta død fisk i vannet. Ei rokke kom flytanes, og han R tok tak i den og. Ei til kom og bølla borti mæ. Syke folk. Tilbake på båten va vi godt fornøyd, og nu va det dags for åpen bar. Kapteinen satt på dancehall-reggae og delte ut rikelig med rom punsj. Det ble dansing på dekket, og bra stemning. Da vi va tilbake klokka 5 va vi mer enn klar for å dra ut på byen. Litt tidlig, så vi dro til strandbaren, etterfulgt av vors hos han Sam. Så ut. Nu va det litt mer folk på I & I bar. I 12 tia tok di andre kveld, mens æ dro på en anna klubb, som nu tok helt av. Det ble bare 4 tima søvn før æ skulle av gårde igjen neste morra.
Gjengen på snorkletur
Æ tok bussen til helt sør i Belize, til et sted som het Punta Gorda. På bussen ble æ kjent med en amerikaner som va der for å kjøp sæ hus. En spesialfyr som arrangerte en folkefestival i Canada, og va veldig glad i å snakk om det. Vi ordna oss et sted og overnatt, og dro for å fiks oss noe å spis. En lokal reggae-legende feira 82 årsdagen sin den kvelden, men æ va alt for sliten til å dra og feir. Æ skulle tross alt opp tidlig neste morra også. Litt skuff. Det va visst ei sykt kul feiring.
Lørdag tok æ båten over til Guatemala, og derifra buss til Honduras. Honduras va noe helt anna. Nu va det plutselig bare spansk igjen, og tilbake til en helt sinnsyk klesstil. Enda villere enn den i Guatemala. Enten e di litt fasjonabel og går med aalt for stramme jeans og ei alt for stam t-skjorte, ellers så har di et par jeans som ikke passa i det hele tatt + skinnbelte med ei enorm cowboybeltespenne, ei ruta t-skjorte som ikke passa i det hele tatt og en cowboyhatt. Den ruta t-skjorta og cowboyhatten kan også i enkelte tilfella byttes ut med en singlet og en sliten baseballcaps. Mustasj e en selvfølge. Æ hadde tenkt mæ til en liten by som het Copan, men kom mæ bare til La Entrada den kvelden. En sketchy liten by kjent for narkohandel, fant æ ut i ei bok etter æ hadde sjekka inn. Det stedet æ bodde på va noe for sæ sjøl. En utendørs gang med betongrom uten vindua på hver side. De eneste åpningan på rommet va ei metalldør som kunne låses fra begge sidan, og hull mellom romman oppe ved blikktaket som gikk over betongveggan. Resten av di som bodde der virka som om det va halvparten folk som leide rom på timesbasis, og halvparten folk som bodde der med ungan sine. Alle hadde selvfølgelig den helt rå honduras-stilen æ snakka om tidligere. Barteføringa og cowboyhattføringa va ekstrem. Det va vanskelig å få sov da folk snakka hele natta og det va veldig lytt. Da æ endelig hadde greid å få sovet et par tima, ble æ vekt av at det ble skutt med pistola i gata mellom 4.30 og 5.30. Betrygganes... Neste morra sporte æ han æ han som styrte hostellet om det va trygt å gå ut nu. Han flira og sa at æ ikke hadde noenting å bekymre mæ for. En busstur med en pensjonert amerikansk skolebuss tok mæ til Copan.
På bussen i Honduras
Copan va ganske kjent for noe Maya-ruina. Æ dro ikke å så på dem. Æ dro heller på en tur til en gård i området. Di måtte ha to påmeldte for å kunne ta turen, og ei på gjestehuset æ va på hadde allerede meldt sæ på. Det ble oss to bare. Vi ble henta av en trivelig fyr som het Carlos. Han va en av eieran av gården. Etter en times kjøring kom vi til gården hannes. Svigerbroren hannes og to av kameratan hannes va på besøk, så di skulle også værme på turen. Vi fikk hver sin hest og ridde rundt på gården, spiste masse bra frukt og så på kor di grodde kaffe. Di hadde også masse kyr og hesta. Så va det lunsj. Definitivt det beste måltidet æ har spist på det amerikanske kontinent! Det va kjøtt fra deres kyr, ost og melk fra deres kyr, deres søtpotet, tortillas fra deres mais etc! Helt rått. Vi dro innom noen varmekilda på vei tilbake for å slapp av litt.
Han Carlos og æ
8 daga gammel
Sortering
Tørking
Varmekilde
Æ og han Carlos ble ganske gode venna, og vi dro ut på bar den kvelden. Han inviterte mæ til å kom til gården dagen etterpå. Da æ hadde snakka så mye om kor kult æ synes det va der. Så dagen etter dro vi tilbake til gården, og æ fikk spist et til av di her gudommelige måltidan. Æ spiste alt for mye.. Morran etter tok æ bussen til El Salvador via Guatemala.
Brenning
Kverning
Pakking
Æ kom til Playa El Tunco på ettermiddagen. El Tunco e kjent for å vær en av verdens beste surfesteda. Æ gleda mæ. Desverre ble æ syk den kvelden. Så syk at æ kontakta lege. Det kom en ganske alternativ fyr som dreiv med naturmedisin. Han ga mæ akkupunktur og et kostholdsprogram.. Spesialgreier. Nu, to daga etter e æ en del bedre og håpa å kom mæ ut i vannet snart!
