lørdag 21. november 2009

Lanzarote

Ting begynn aa bli klart for seilturen. Baaten har vaert arbeida paa her paa Lanzarote i nesten 2 mnd nu, og vi har vaert her denne uka og gaatt over at alt e i orden.

Her e baaten:








Om vi faar testa ferdig riggen i morra drar vi av gaarde da til Fuerte Ventura. Derifra gaar turen videre til Vest-Sahara, saa til Kapp Verde. Vi regna med aa dra fra Kapp Verde kanskje rundt 10. desember. Vi vil da vaer fremme paa Barbados rundt 1. januar.

Her kan daakker til ei hver tid se posisjonen vaarres. Det e ikke oppe og gaar enda, men boer vaer det naar vi kommer oss av gaarde,

onsdag 11. november 2009

Nigeria

Morran etter gikk turen til Nigeria. Nærmere sagt Lagos. På Benin-sida av grensa va det ingen problem. På Nigeria si side va di med en gang ute og sporte ka æ hadde til dem. Di fikk ikke noe. Æ hadde med en del cash da æ måtte betal for billettendring på flyplassen, og ikke ville bruk kort i Nigeria, som e verdenskjent for sin kredittkort-svindel. Æ ble veldig lurt av pengevekslera på grensa. Di tjente sæ rundt 300 kr på mæ. Æ følte mæ som verdens største idiot. Nu hadde æ veldig lite penga å bruk di neste to dagan.

Nigeria si side av grensa va helt syk. Det va fullt av politi der som sto med enten ei stang med tagga på som di stakk foran hjulan på bilan/mopedan, eller ei trepinne til å slå mopedførera i hauet med om di ikke stoppa. Di skulle selvfølgelig stopp alle di kunne, for å få bestikkelsa. Det krydde av dem. Det va også vanlige folk som sto og gjor det her, som va leid inn av snuten. Noen i vanlige klær, og en fyr i dress sto med ei sånn piggstang. Noen fikk øye på mæ i bilen og sprang fornøyd bortover og sporte om papiran mine. Da alt va i orden, sporte han di andre i bilen. Ei stakkars dame fra Guinea (tenk på Nigerianern i Conakry) fikk masse tyn, og måtte betal bestikkelsa. Etter en halvtime fikk vi dra videre. Vi ble sikkert stoppa 30-35 ganga av snut som skulle se i baggasjerommet vårres. Sjåføren hadde med sæ kanskje 50 plastbøtta. Dette skulle di selvfølgelig ha bestikkelsa for at han skulle få ta med sæ. Etter å ha bestukket kanskje 10 stk, sa han at han ikke hadde mer penga. En snut tok da 10 av di her plastbøttan og sa at di va da hannes. Det endte opp med bestikkelse der og. En anna snut lenger ned sa at han ville ha ei sånn bøtte, og fikk det. Etterhvert greide han å gjem bøttan, og resten av snuten greide ikke se noe i baggasjerommet og sendte oss videre.

Lagos va trafikk og kaaaos. I Lagos e det nok lurt å ta taxi om man e kvit. Æ hadde ikke råd etter å ha blitt svindla, men kom mæ greit fra ved hjelp av vans. Æ kom til YMCA midt i Lagos. Det va fullt da æ kom dit sa di. To trivelige kara som bodde der greide å overtal di til å få ordna mæ ei seng. Han ene sa at det va ei ledig seng på hannes rom. Di folkan som bodde der bodde der ikke bare et par netter, men månedsvis. Han ene fyren va bortreist, og æ fikk den senga. Sengetøyet va skittent, og di hadde ikke hatt vann på flere daga så det va ikke vaska noe. Æ måtte legg mæ i lakenposen rett på madrassen. Æ ble god venn med han som æ delte rom med. En nigerianer som hadde bodd 17 år i USA, 2 år i Tyskland og litt i London. Han hadde familien sin i USA, men ville flytt tilbake til Nigeria og så på businessmulighetan her nu. Vi dro og fant noe billig å spis og snakka masse før vi tok kveld. Da æ la mæ hadde æ på følelsen av at det va mygg der, og fyrte opp en mosquito-coil og tok på litt myggolje.

Da æ våkna neste dag hadde æ bitt over hele kroppen. Madrassen hadde bed bugs. Helt jævlig. Han Sonny (han æ delte rom med) va veldig overraska, og han hadde ikke vært plaga med det enda senga hannes e bare 2 meter unna. Ingen andre på YMCAen hadde heller nevnt noe om noe sånn tidligere. Flaks. Æ dusja og skifta og vi dro ut for å se oss litt rundt i Lagos sentrum. På kvelden dro æ og han Sonny til klubben til han Femi Kuti, the New Africa Shrine. Han Femi Kuti e sønnen til han Fela Kuti, verdenskjent for Bodø-hitten sin "Laise Lairo". Han Femi spilte, og det va god stemning. Vi hadde ikke råd til taxi hjem, og måtte vent til offentlig transport starta igjen i 5-tida på morran.


Femi Kuti + band og massevis av dansera


En trivelig fyr på New Africa Shrine æ prata med mens æ venta på transporten


Sonny

Neste dag gikk turen hjem til Norge.

Nu e æ i Bodø. Tirsdag går flyet til Gran Canaria, og derifra drar vi den 20. til Vest-Sahara. Fra Vest-Sahara går turen til Kapp Verde, kor vi starta Atlanter-kryssinga fra.

Benin

Første stopp i Benin va Ouidah. I Ouidah har di et veldig kjent minnesmerke for slaveri kalt "The Point of No Return". Æ må innrøm æ hadde fått min porsjon av denne type ting da... Æ dro uansett for å se det, og en fyr med en moped og ei dame plukka mæ opp og kjørte mæ litt rundt omkring. 3 stk + min og deres baggasje på en liten moped va interessant.



Turen gikk videre til Cotonou, den største byen i Benin. Dagen etter va det torsdag, og æ måtte få ordna visum til Nigeria før helga. Æ måtte også få utvida Benin-visumet mitt, da det bare va for 48 tima.

Visum til Nigeria fikk æ ordna etter masse venting. Utvidelse av visumet til Benin skulle di egentlig ha mæ til å vent til over helga med, men fikk prata mæ til å få det samme dag. På gata over der æ bodde sto det "Norwegian Hot Dogs" på menyen. Det va pølse i lompe med egg, ost og ketchup..?

Fredagen dro æ nordover til en by som het Abomey. Den e kjent for å ha vært hovedbyen til Dahomey-kongedømmet. Dahomey-kongan va heilt sjuke menneska. Di hadde noen palass der, kor det va utstilt trona til kongan og forskjellige greier. Det va blant anna ei trone til en konge som hadde hodeskalla fra menneska (fiendan deres) som knotta til stolbeinan. En konge hadde også hodeskallen til en fiende, med en hestehale trødd gjennom den, til å vift bort flua med. To konga hadde lagt noe slags sirkulær mur med en diameter på rundt 4 meter som skulle hus sjelan deres. Den her muren va lagd av ei blanding av blod fra fiendan deres, dyreblod og jord. Han ene kongen hadde en hel hær av kvinnelige amazonas soldata, og 200 kona. Da noen av konan hannes hadde vært ufin, helte han palmeolje over dem og fikk mauran til å spis dem. Di her folkan handla mye med kvitingan når di kom til kontinenten. Spesielt med slava. Di hadde mange slava di hadde tatt fra fienda di hadde slått, men etterhvert ble di også slavejegera. Noen folk lengre sør hadde kommet sæ unna dem ved å bygg landsbyen sin på stylta i en innsjø. Dahomey-krigeran hadde ikke lov å gå i vannet pga religion.

Litt utafor Abomey va det et fetisj-marked. Der hadde di alt æ måtte treng. Soltørka flodhest-hode, hyenehoda, brett med døde flaggermus, døde pappegøya, levanes og døde kameleona, klør, og greier. Reine Coop Mega med det utvalget der.





torsdag 5. november 2009

Togo

Kom frem til Togo litt over 3. Aa kryss grensa va null problem. 1 ukers visum til Togo fikk ae paa stedet for 140 kr. Lome, hovedstaden i Togo, starta allerede paa grensa. 2 km fra grensa va midt i byen. Lome va mye kulere tilrettelagt enn Accra. Hovedveien gikk ved stranda, som saa litt ut som California med lange breie strender og treningsapparata langs stranda.


Lome

Ae hadde sett mae ut et fint lite sted ved Lake Togo, som ligg ved Togoville. Togoville e en liten landsby kor voodoo e den stoerste religion. Foerst kom ae mae med bil til Aneho, kor ae tok moped til Togoville. Da ae va fremme i Togoville rundt kl 7 fant ae ut at det stedet ae hadde sett mae ut va paa andre sida av innsjoen, mellom Aneho og Lome. Great. Va bare aa snu. Etter en del krangling med mopedfoerern da han plutselig skulle ha mer penga, mens 20 lokale blanda sae inn og kjefta paa han, kom ae mae til Auberge du Lac. Ae fikk ei lita straahytte paa stranda til innsjoen og et godt maaltid.

Ae sto opp veldig tidlig, og en fyr tok mae til Togoville med en trebaat han foerte ved hjelp av aa stikk ei lang pinne helt ned i bunnen av innsjoen og dytt fra. Han hadde to forskjellige pinna ettersom kor djupt det va.



I Togoville visste en kompis av han mae rundt. Det va markedsdag, saa det va veldig mye folk midt i landsbyen, men oede ellers. Paa markede handla di ikke med penga, men bytta vara med hverandre. Litt tomat mot litt fisk, og litt fisk mot litt mel.





Ho jomfru Maria har visst vaert observert paa innsjoen i en baat i 1940, og det e laga et skrin til ho for aa minn om det. Paven kom ogsaa paa besoek for aa sjekk ut det her.



Rundt omkring i byen va det forskjellige figura som di hadde voodoo-seremonia ved. Folk hadde ogsaa figura utenfor husan sine for aa hold bort onde aanda.



Et gammelt oedelagt hus fra kolonitida som va brukt til slavehandel va ogsaa der.

Seremonisteda:








Etter aa ha blitt dytta tilbake til andre sida av innsjoen bar det av gaarde til Benin.

Ghana

Kom til Cape Coast i Ghana sent paa kvelden. Neste morgen dro jeg av gaarde til Elmina for aa sjekke ut et sykt gammelt slott som portugiserne bygde, og brukte til oppbevaring av slaver som skulle sendes av gaarde. Det saa saann her ut:



Dro tilbake til Cape Coast hvor det var enda et slott brukt til det samme:


Var ferdig midt paa dagen, og satte meg paa en buss nordover til Kumasi. Kumasi er hovedstaden til Ashanti-folket i Ghana. Noen venner av meg paa Jamaica stammer fra denne stammen, og jeg lovte aa sjekke det ut. Paa bussen traff jeg en dame som bodde i Kumasi, og var forlovet med en tysker. Hun inviterte meg med ut paa middag sammen med han, og det resulterte i at jeg fikk bo paa gjesterommet (vel, gjesteleiligheten) deres. Di va begge veldig trivelig. Han jobba der for et tysk selskap som bygde bussa i Ghana.

Dagen etter dro ae til palasset til Ashanti-kongen. Ae laerte en del om kulturen deres. Di va stein rik pga gull. Kongen hadde faatt gava fra alt slags folk som sto utstilt der, bl.a. Haile Selassie. Very nice. Kongen hadde et moete paa gang i en hall ved siden av, saa ae stakk en tur innom. Der satt et par hundre ashantia ikledd svarte kleda.


Vises ikke så godt, men kongen sitt der inne under en slags paraply

Ae dro tilbake og hengte med mine nye venna.


Dagen etter bar det av gaarde til Togo via Accra. Accra virka sykt nice. Folk va veldig trivelig. Ae dro innom en afrikansk restaurant, og di som va der kom og haandhilsa paa mae. Det virka ikke som om di va saa vant til aa se vestlige paa afrikanske restauranta.