Nigeria

Morran etter gikk turen til Nigeria. Nærmere sagt Lagos. På Benin-sida av grensa va det ingen problem. På Nigeria si side va di med en gang ute og sporte ka æ hadde til dem. Di fikk ikke noe. Æ hadde med en del cash da æ måtte betal for billettendring på flyplassen, og ikke ville bruk kort i Nigeria, som e verdenskjent for sin kredittkort-svindel. Æ ble veldig lurt av pengevekslera på grensa. Di tjente sæ rundt 300 kr på mæ. Æ følte mæ som verdens største idiot. Nu hadde æ veldig lite penga å bruk di neste to dagan.

Nigeria si side av grensa va helt syk. Det va fullt av politi der som sto med enten ei stang med tagga på som di stakk foran hjulan på bilan/mopedan, eller ei trepinne til å slå mopedførera i hauet med om di ikke stoppa. Di skulle selvfølgelig stopp alle di kunne, for å få bestikkelsa. Det krydde av dem. Det va også vanlige folk som sto og gjor det her, som va leid inn av snuten. Noen i vanlige klær, og en fyr i dress sto med ei sånn piggstang. Noen fikk øye på mæ i bilen og sprang fornøyd bortover og sporte om papiran mine. Da alt va i orden, sporte han di andre i bilen. Ei stakkars dame fra Guinea (tenk på Nigerianern i Conakry) fikk masse tyn, og måtte betal bestikkelsa. Etter en halvtime fikk vi dra videre. Vi ble sikkert stoppa 30-35 ganga av snut som skulle se i baggasjerommet vårres. Sjåføren hadde med sæ kanskje 50 plastbøtta. Dette skulle di selvfølgelig ha bestikkelsa for at han skulle få ta med sæ. Etter å ha bestukket kanskje 10 stk, sa han at han ikke hadde mer penga. En snut tok da 10 av di her plastbøttan og sa at di va da hannes. Det endte opp med bestikkelse der og. En anna snut lenger ned sa at han ville ha ei sånn bøtte, og fikk det. Etterhvert greide han å gjem bøttan, og resten av snuten greide ikke se noe i baggasjerommet og sendte oss videre.

Lagos va trafikk og kaaaos. I Lagos e det nok lurt å ta taxi om man e kvit. Æ hadde ikke råd etter å ha blitt svindla, men kom mæ greit fra ved hjelp av vans. Æ kom til YMCA midt i Lagos. Det va fullt da æ kom dit sa di. To trivelige kara som bodde der greide å overtal di til å få ordna mæ ei seng. Han ene sa at det va ei ledig seng på hannes rom. Di folkan som bodde der bodde der ikke bare et par netter, men månedsvis. Han ene fyren va bortreist, og æ fikk den senga. Sengetøyet va skittent, og di hadde ikke hatt vann på flere daga så det va ikke vaska noe. Æ måtte legg mæ i lakenposen rett på madrassen. Æ ble god venn med han som æ delte rom med. En nigerianer som hadde bodd 17 år i USA, 2 år i Tyskland og litt i London. Han hadde familien sin i USA, men ville flytt tilbake til Nigeria og så på businessmulighetan her nu. Vi dro og fant noe billig å spis og snakka masse før vi tok kveld. Da æ la mæ hadde æ på følelsen av at det va mygg der, og fyrte opp en mosquito-coil og tok på litt myggolje.

Da æ våkna neste dag hadde æ bitt over hele kroppen. Madrassen hadde bed bugs. Helt jævlig. Han Sonny (han æ delte rom med) va veldig overraska, og han hadde ikke vært plaga med det enda senga hannes e bare 2 meter unna. Ingen andre på YMCAen hadde heller nevnt noe om noe sånn tidligere. Flaks. Æ dusja og skifta og vi dro ut for å se oss litt rundt i Lagos sentrum. På kvelden dro æ og han Sonny til klubben til han Femi Kuti, the New Africa Shrine. Han Femi Kuti e sønnen til han Fela Kuti, verdenskjent for Bodø-hitten sin "Laise Lairo". Han Femi spilte, og det va god stemning. Vi hadde ikke råd til taxi hjem, og måtte vent til offentlig transport starta igjen i 5-tida på morran.


Femi Kuti + band og massevis av dansera


En trivelig fyr på New Africa Shrine æ prata med mens æ venta på transporten


Sonny

Neste dag gikk turen hjem til Norge.

Nu e æ i Bodø. Tirsdag går flyet til Gran Canaria, og derifra drar vi den 20. til Vest-Sahara. Fra Vest-Sahara går turen til Kapp Verde, kor vi starta Atlanter-kryssinga fra.