Gambia

Mandagen i Banjul va stor suksess. Paa en dag rakk ae aa bli 1200 kr fattigere, og tre visum rikere. Ae va og sporte paa baade Guinea-Bissau og Guinea-Conakry ambassadan om situasjonen i Guinea-Conakry. De sa begge at det va under kontroll og ingenting aa bekymre sae for. "Internal problem". Ae tar spesielt det Guinea-Conakry-ambassaden sa med ei klype salt. Det va litt av et sted. Shabby lokale med et bilde av han Camara (militaerdiktatoren som kom til makta desember i fjor) ifoert militaeruniform med en slags glorie rundt sae som hang skeivt paa veggen. Ambassadoeren fant ikke visumsoeknadan, han trudde kanskje di va fri. Det va ikke noe problem. Va bare aa betal og vaer fornoeyd.

Plassen ae bodde paa va eid av en gammel egyptisk mann. Det va litt av en karakter. Han hadde reist i over 100 land. Han meinte at folk i Gambia ikke hadde arbeidslyst og bare venta paa at en kviting skulle kom aa gift sae med dem. Han ansatte bare folk fra Sierra Leone og Senegal (eller andre land). Faktisk saa va det en fiskelandsby ae bodde i, men alle fiskeran va fra Senegal. Spesialopplegg. Folk i omraadet va rimelig slitsom. Di klaerne du sendte til fattige barn i Afrika den gangen, de kom nok hit. Folk gaar i Bjoern Borg og reklameskjorta for skandinaviske forsikringsselskap osv. Norske bila og svenske bussa kjoer paa veian. Ja i turistomraadan e det til og med lokale som snakka svensk ("tjenare!"). Det va bare aa kom sae unna. Med en gang man kom sae unna kysten va folk mye kulere, og ville bli venna uten baktanka.


Utsikta fra hostellet paa ettermiddagen

Nu e ae i Kafountin i Casamance-regionen i Senegal. Det kosta 14 kr aa ta en minibuss hit. Veien hit likna paa ei trail-bane. 1 min etter vi forlot Gambia kjente ae ei lukt av ugress. Ae trudde foerst det va noen som utnytta at vi va i "no mans land", og fyra sae en. Det va det ikke. Utafor bussen paa begge sidan va vi i en klinsj med 2 meter hoeye marijuana-planta (or so I thought), bare avbrutt av et lite hus her og der av og til. "Det maa vaer her Oraklet i Delfi anno 2009 bor" og "En saann tur hadde nok kosta mer enn 14 kr i Norge", tenkte ae. Plantan slutta ikke aa voks langs veikanten foer vi va i Kafountin 2 tima seinere. Det va bare vanlig ugress.

Her i Kafountin bor ae paa en sykt chill plass paa stranda. Det e ingen andre vestlige her paa denne tida av aaret, saa det e bare ae og di som jobba der som e der. Stroemmen e ogsaa kobla fra, saa det gaar i stearinlys. Di som jobba der har ei gruppe som spilla afrikansk musikk og dosa paa med djembe-spilling paa kveldan.

Ae traff akkurat et Italiensk/Guineansk par. Di skulle til Guinea i neste uke, og ae kunne dra med dem. Mannen fra Guinea mente det va null problem aa reis gjennom der nu, det eneste va at man maatte regn med aa bestikk soldata med et par oel nu og da. Vi avtalte at ae skulle ring dem naar ae va i Guinea-Bissau (drar dit i morra), saa kunne di plukk mae opp der naar di kjoerte nedover. Perfekt!

Nu e det tilbake til hengekoeya! Haapa daaker har det bra.
-E