Ae og han Lamin dro nordover paa torsdagen. Foerst tok vi en "sept place", ei stasjonsvogn med sju seta (vi va 9) nordover til Kaolack, kor vi bytta til en ny en til Touba. Touba va et slags religioest hoeysete i Senegal, og det va ikke lov aa drikk alkohol eller roeyk tobakk der. Han Lamin tok sae en snip. Vi gikk til en kaak kor et slags brorskap holdt til. Der traff ae en fyr som het Suleiman Gaie. Kona hannes hadde foedt en soenn dagen foer, saa han va stoka. Nu skulle han aa treff maraen i Toubasam (den religioese lederen deres). Det visste sae at den greia vi skulle paa va et aarlig treff for bifalls.
Vi satt oss paa taket paa en liten lastebil fullpakka med negressa og kids som skulle til Toubasam. Vi kjoerte et par tima utover i bushen paa veia som bare va to streka laus sand i gresset. Vi kjoerte forbi masse smaa plassa med straahytta. I en liten landsby peika en fyr med mobilladern sin surra rundt hodet kordan vei vi skulle videre. En halvtime seinere kom vi til et najs lite sted kor di hadde kyr og geiter og et par straahytta. Foerr et kult sted tenkte ae. Der skulle ae og han Lamin av, der skulle vi bo. Lastebilen kjoerte videre, og vi traff di andre folkan der. Di va sykt hyggelig, men bare et par av dem kunne litt engelsk. En gutt som dreiv gaardsbruket, om man kan kall det det, kom med en bolle med mat til oss. Vi spiste med hendern. Ae grisa. Ae fikk ei skjei. Etterpaa ble det servert fersk raa ku-melk. Det funka bedre enn activia. Litt seinere paa kvelden gikk vi bort til landsbyen kor maraen holdt til, rundt 20 min unna. Den va en del stoerre, men de holdte stilen med straahytta. Vi gikk tok av oss paa foettern og gikk inn der maraen holdt til. Han satt med noen folk rundt han. Det saa ut som om di bare chilla. Han Lamin sa "Here, take this and do like me". Han ga mae 1000 CFA og kroeyp paa alle fire bort til maraen og hilsa paa han med seddelen i haanda. Han tok haanda til maraen og la den mot panna si. Ae gjorde det samme etterpaa. Vi gikk til sides. "Ok, let's go?", sa han. "That's all, you're not gonna talk to him?" sa ae. "I just hello him, and he say Sokho, which is my last name, so he knows who I am. There are too many people here now to talk to the mara". Vi gikk tilbake til vaart lille sted, og ae tok kveld.
Der vi bodde
Fredagen gikk formiddagen bort til avslapping. Det va for varmt til aa forlat skyggen. Karan satt og prata og drakk raa kumelk og roeyka marijuana. De fleste snakka bare wolof, saa ae leste bare i Afrika-boka mi. Utpaa ettermiddagen troedde vi bortover. Vi satt oss ned under et tre med han Suleiman Gaie. Det va hilsing og hilsing og hilsing i et par tima. Hilsing e viktig her. Man hilsa paa alle. Det gjoer di her ved aa ta dem i haanda, legg haanda deres mot panna di, og di gjoer det samme. Minst en gang, men gjerne flere ganga. Etterpaa beveg man si egen haand mot hjertet eller mot panna. Noen folk med noe belta rundt brystet kom forbi. Ae hilsa. Han Suleiman flira og sa "Ah, Erik, Erik... Those are the Soldiers of God". Han flira litt til. Litt utpaa kveldinga va det paa tide aa gaa og "hello the mara". Vi gikk ei gruppe paa kanskje 100 stk bortover til maraen, mens di syngte det samme som han Lamin hadde syngt under treet i Saly tidligere. Da vi kom dit, satt ae mae ned og saa paa. Di gikk rundt i ring i en time og ropte det her. To dama satt og vifta kald luft paa maraen. Deretter kroeyp di en etter en fram til han og hilsa.
Maraen
Vi gikk tilbake til teltet og kula han litt. Etter ei stund kom The Soldiers of God synganes. Di skulle aa "hello the mara". Vi dro bortover for aa se paa. Di gikk ikke i ring, men satt sae ned foran han og syngte vers fra koranen paa arabisk. En fyr med ei rifle fyrte av et skudd en gang i blant. Etterpaa va det mat. Nu va ae en del bedre paa det aa spis med hendern. Di andre folkan va sykt trivelig, og va veldig ivrig paa at ae skulle spis. I 1-tida skulle di begynn aa be. Ae fant mae ei matte aa legg mae paa 50 meter unna kor di skulle be. De ropa "lairalihlahlallah"-greiern sinnsykt hoeyt, sinnsykt lenge. Ae vaakna mange ganga i loepet av natta og tenkte paa kor sykt hele greia va. 50 meter bortafor gikk di i ring og ropa for full hals. I 6-7 tia sto ae opp og satt mae ved siden av dem og saa paa. Di dreiv paa et par tima til. Naar det va ferdig va folk veldig fornoeyd og veldig stolt. Det e merkelig kor mye oppmerksomhet man faar som ene kvite i en landsby med rundt tusen negra. Det e mer merkelig kor fort man blir vant til det. Di takka for at ae kom, og ae kom mae av gaarde. Ae dro soerover mot Gambia.
Lamin 7 tima inn i seremonien
Villingan
Det tok si tid, men til slutt kom ae mae dit. Ae rakk akkurat ikke siste ferga fra Barra til Banjul (hovedstaden til Gambia). Ae fikk overnatt hos en fyr som bodde i ghettoen ved siden av. Hadde ho NazlI sett kordan ae bodde der, hadde ho nok syntes det va et palass ae vurderte aa ta inn paa i Istanbul. Ae fikk ei boette vann og han visste mae kor ae kunne dusj. Det lukta helt jaevlig der. Etterpaa dro vi og saa paa et par av klubban som va rett ved siden av kor di spilla masse bra reggae og dancehall. Det va god stemning, men ae va alt for sliten til aa beveg mae noe til tross for at det rykka heftig i dansefoten. Ae tok kveld ganske tidlig. Morran etter visste han fyren mae kor toalettet va. Det va samme plass som dusjen va. So that's what that smell was... Nu e ae i Bakao i Gambia og har tatt inn paa et fancy sted med innlagt vann og vestlig toalett. Sykt nice. Skal fiks litt visuma her foer ae drar videre soerover. Det har skjedd en del sketchy greier i Conakry (Guinea) di siste dagan, saa ae maa finn ut kordan ae kan kom mae til Sierra Leone uten aa dra til Conakry.
Hærlig lesing!
SvarSlett