Sierra Leone

Freetown va kul. Det va ikke stroem der om kvelden/natta, men i gatan krydde det av folk. Gatan ble opplyst av fakla som selgeran satt ut. Midt i byen e det et bomullstre som slava ble solgt under foer i tida. Ae fikk ordna mae visum til Liberia og Ghana paa samme dag her.


Treet

Ae sto tidlig opp dagen etter for aa dra til Kenema. En by ganske langt oest i landet, som e kjent for aa vaer en av di viktigste diamant-byan. Turen tok 8 tima, og underveis va det en fyr som sto i midtgangen og ropte ut om noen naturprodukta han hadde aa selg. Folk va veldig begeistra. Ae kom frem seint paa ettermiddagen, og tok tidlig kveld ettersom kroppen hadde skrudd temperaturen litt hoeyere enn behagelig. Foer det hadde ae greid aa faatt ordna mae en kontakt som kunne ta mae til diamant-utgravningsstedan.

Neste morra prata ae med noen folk paa gjestehuset. Han ene va en tidligere barnesoldat som hadde blitt kidnappa av RUF. Han satt og drakk sae dritings klokka 10. Etter aa ha vaert ei stund i RUF, greide han aa kom sae unna, og ble med i "Camajos" i stedet. En slags folkehaer. En anna fyr va journalist og DJ i radioen der. Han inviterte mae til aa bli med paa et radioprogram seinere paa kvelden, men ae maatte desverre takk nei da ae maatte kom mae videre. Den siste fyren der va han Timothy. Det va han som skulle ta mae med til utgravningsplassen.

Vi dro ae, han og en sjaafoer paa en moped av gaarde. En halvtime ut av byen ved sia av veien fant vi dem. Di graevde jord fra oppe ved veien og baerte den ned til elva kor di sila den for aa leit etter diamantan. Min tilstedevaerelse va faktisk satt stor pris paa, noe ae ikke hadde forventa i det hele tatt. Folk va veldig ivrig paa at ae skulle ta bilda av dem, og tok helt av naar di fikk se bildan etterpaa. Det virka ikke som om digitalkamera va saa veldig vanlig der. Noen bestikkelsa til sjefen maatte likevel til.


Graving


Leiting

Paa vei til det stedet saa ae et skilt til en plass som het "Norway Land of Peace". Det va ei leir for folk som hadde faatt kappa av lemma under borgerkrigen. Norge hadd sponsa 50 smaa hus her til dem. Vi dro innom for aa besoek dem, og ble veldig godt tatt imot. Di va takknemlig for aa faa besoek, og naar di fant ut at ae va fra Norge va di ikke mindre takknemlig. Di sa at nu va ae hjemme, for det der va ogsaa Norge. Di fortalte mae om vanskeligehetan di maatte gjennomgaa. Di va veldig glad for at di nu ikke trengte aa betal husleie, men det va fortsatt vanskelig aa faa tak i penga til mat og medisin. Di foelte sae veldig uglesett av samfunnet, og det va ikke mulig aa faa sae jobb. Deres maate aa overlev paa va aa dra inn til byen og tigg, og det di fikk av slektninga.


Unga som bodde der


Sykt kule folk

Paa ettermiddagen dro ae videre mot Liberia. Veian va elendig. Bilen va like daarlig, om ikke vaerre. Den broeyt ned gang paa gang, og vi maatte ut i gjoerma og dytt. I bilen foregikk det heftige politiske diskusjona, paa et helt utrolig decibelnivaa. I frontsetet satt en amerika-kritisk Nigerianer, ved siden av mae satt en amerika-elskanes Sierra Leoner. Vi skulle vaer paa grensa kl 20 sa han som solgte billetten. Vi va der kl 03.